Sikker pålogging

Passkeys er slått på. Men er de påkrevd?

Passord og vanlig MFA holder ikke lenger mot dagens phishing. Passkeys stopper phishing av selve påloggingen, men bare når de er et krav. Her er grunnen til at mange stopper på halvveien, og hvordan dere kommer i mål.

En passkey er knyttet til den ekte adressen til tjenesten. På en falsk side finnes det ingen nøkkel som passer. Adressene i illustrasjonen er oppdiktet.

Passordet har vært det svakeste leddet i mange år. Det nye er at også den vanlige tofaktoren svikter. SMS-koder og godkjenningsvarsler i en app var lenge gode nok. I dag fanges de opp av de samme falske påloggingssidene som stjeler passordet.

Kort fortalt
  1. Passord, SMS-koder og app-godkjenning kan fanges opp av en falsk påloggingsside.
  2. Passkeys er knyttet til den ekte adressen og virker ikke på en falsk side.
  3. Gevinsten kommer først når passkeys er påkrevd, ikke bare tilgjengelige.

Derfor holder ikke passord og vanlig MFA lenger

Angrepet kalles angriper-i-midten, på engelsk adversary-in-the-middle (AiTM). Angriperen setter en falsk side mellom den ansatte og den ekte påloggingen. Den ansatte skriver passordet, godkjenner i appen og kommer inn som vanlig. Imens har angriperen fått med seg den ferdig påloggede økten, og dermed den samme tilgangen som den ansatte.

To ting gjør angrepet vanskeligere å oppdage enn før:

  • Språket avslører ikke lenger svindelen. KI-verktøy skriver feilfri norsk og tilpasser meldingen til mottakeren. Skrivefeil er ikke lenger et varseltegn.
  • Den falske siden er en kopi i sanntid. Den viser den ekte påloggingen, med virksomhetens egen logo og bakgrunn.

MFA-tretthet er en annen vei inn. Angriperen har allerede passordet og sender godkjenningsvarsler helt til noen trykker ja.

Samme angrep, to utfall
Passord og vanlig MFAAngriperen er inne

Passord og kode sendes videre i sanntid. Den ferdig påloggede økten blir med angriperen.

PasskeyStoppet

Nøkkelen er knyttet til den ekte adressen. På den falske siden finnes det ingen nøkkel å bruke, og påloggingen stopper.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har anbefalt overgangen siden desember 2024:

«NSM anbefaler virksomheter å gå over til passnøkler (passkeys) eller andre FIDO2-implementasjoner for autentisering. Årsaken er at aktører i økende grad tar seg forbi tradisjonell flerfaktorautentisering.»

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, varsel publisert 12.12.2024

Da NSM hevet det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT 27. oktober 2026, var phishing-resistent flerfaktorautentisering blant tiltakene som ble trukket frem.

Hva er en passkey, og hvorfor nå?

En passkey, på norsk passnøkkel, erstatter passordet med et nøkkelpar. Den private nøkkelen ligger beskyttet på enheten eller i en fysisk sikkerhetsnøkkel. Tjenesten har bare den offentlige halvdelen, og den er verdiløs for en angriper. Brukeren låser opp med fingeravtrykk, ansikt eller PIN, akkurat som på telefonen.

Det avgjørende er at nøkkelen er knyttet til den ekte adressen til tjenesten. Havner brukeren på en falsk side, finnes det ingen nøkkel som passer. Det er ingenting å skrive inn, lese opp eller godkjenne ved en feil. Standardene bak heter FIDO2 og WebAuthn, og pålogging som virker slik, kalles phishing-resistent.

Gevinsten er dobbel:

  • Sterkere sikkerhet. Når passkeys er påkrevd, hjelper det ikke angriperen å ha passordet. Lekkede passordlister mister verdien.
  • Enklere hverdag. Ett blikk eller én berøring erstatter passord, kode og venting. Færre glemte passord gir færre saker til brukerstøtten.

Passkeys løser ikke alt. De beskytter selve påloggingen, ikke en maskin som allerede er infisert, og ikke en brukerstøtte som lar seg lure til å gi ny tilgang. Derfor hører de hjemme i en helhet.

Hvorfor nå? Teknologien er moden. Den er innebygd i Windows, macOS, iOS og Android, og den støttes av Microsoft Entra ID og de andre store identitetsplattformene. Det som mangler, er sjelden teknologi. Det er gjennomføring.

Fra slått på til påkrevd: Derfor stopper det opp

Å slå på passkeys tar minutter. Å kreve dem av alle er et endringsprosjekt. Så lenge passord og SMS fortsatt virker, velger angriperen den svakeste veien inn, og sikkerhetsgevinsten uteblir. NSM er tydelig på det samme:

«Phishingresistent autentisering som passnøkler må påkreves som eneste autentiseringsmekanisme for å hindre at brukerkontoer kommer på avveie.»

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, varsel publisert 12.12.2024

Siden NSM hevet risikonivået, har vi brukt mye tid på å hjelpe kunder med nettopp dette. I det arbeidet ser vi et mønster: Til tross for tydelige anbefalinger har mange ennå ikke gjort phishing-resistent pålogging til et krav, og flere har ikke kommet ordentlig i gang.

Årsakene er forståelige. Fire hindre går igjen:

  • Eldre systemer

    Fagsystemer, fjerntilganger og integrasjoner som bare forstår passord, må kartlegges og få en egen løsning før kravet kan slås på.

  • Mistet eller ny enhet

    Uten en trygg rutine for gjenoppretting blir brukerstøtten den nye bakdøren. Hvordan bekrefter dere at det er riktig person som ber om ny tilgang?

  • Synkronisert eller enhetsbundet

    Synkroniserte passkeys følger brukeren mellom enheter, men nøkkelen ligger da i en skykonto virksomheten ikke nødvendigvis har kontroll på. Enhetsbundne nøkler blir på enheten eller på en fysisk sikkerhetsnøkkel. Valget bør tas bevisst, og administratorer bør alltid ha enhetsbundne nøkler.

  • Vaner og opplæring

    En ny pålogging treffer alle ansatte samtidig. Uten pilot, god informasjon og støtte de første dagene ender det med frustrasjon og kø hos brukerstøtten.

Det er sjelden viljen det står på. Det er tid ved siden av daglig drift, erfaring med de eldre systemene og en trygg måte å håndtere unntakene på. Dette er planlagt arbeid som krever kartlegging, pilot og en plan virksomheten selv eier. Da hjelper det å ha med noen som har gjort det før.

Slik jobber vi

Fire steg fra anbefalt til påkrevd

Arbeidsmåten er den samme hver gang. Hva som tas først, avgjøres av det kartleggingen viser hos dere.

  1. 01

    Kartlegging av identitet og infrastruktur

    Vi kartlegger hvem som logger inn hvor, med hvilke metoder og fra hvilke enheter. Vi finner systemene som ikke støtter moderne pålogging, og ser hva identitetsplattformen deres kan håndheve i dag.

    Dere fårEt tydelig bilde av hvor klare dere er, og hva som må løses først.
  2. 02

    Policy og arkitektur

    Vi utformer reglene: phishing-resistent pålogging som krav gjennom betinget tilgang (Conditional Access), riktig nøkkeltype for hver brukergruppe, nødkontoer for det uforutsette og en gjenopprettingsrutine som tåler en mistet telefon.

    Dere fårEt oppsett som er lagt opp slik at ingen blir låst ute når kravet slås på.
  3. 03

    Trinnvis utrulling og opplæring

    Ofte går administratorer, ledere og økonomiansvarlige først. Deretter rulles det ut gruppe for gruppe, med korte veiledninger og tett oppfølging de første dagene.

    Dere fårAnsatte som er i gang, og en brukerstøtte som er forberedt.
  4. 04

    Varig håndheving og etterlevelse

    Svake metoder som SMS, oppringing og enkle godkjenningsvarsler fases ut, og kravet slås på for alle brukere, med dokumenterte unntak der det trengs. Til slutt kontrollerer vi at kravet faktisk virker.

    Dere fårDokumentasjon dere kan bruke i revisjoner og egenkontroll, for eksempel mot ISO 27001, SOC 2, NIST CSF eller NSMs grunnprinsipper.
Når dere er i mål
  • Phishing-resistent pålogging er påkrevd, ikke bare tilgjengelig.
  • Det finnes en trygg vei tilbake når en enhet blir borte.
  • Svake metoder er faset ut, og unntakene er dokumentert.

Et forsprang dere kan skaffe dere nå

Virksomheter som gjør passkeys til et krav nå, lukker en vei inn som angripere bruker mye. Samtidig får de ansatte en enklere arbeidsdag. De som venter, må gjøre den samme jobben senere.

Vi har kapasitet til å bistå, både med rådgivning og med selve gjennomføringen. En god start er en prat om hvor dere står i dag.

Neste steg

La oss ta en prat om passkeys

Fortell oss hvor dere står i dag, så ser vi sammen på hva som skal til for å komme i mål. Mattias og Endre tar imot henvendelsen og kobler på en teknisk konsulent ved behov.

Mattias Øvreeide

Merkantil rådgiver, blinQ

mattias.ovreeide@blinq.no

Endre Hopsdal

Merkantil rådgiver, blinQ

endre.hopsdal@blinq.no

Innholdet er generert av AI og kvalitetssikret av teknisk konsulent i blinQ.

Bildet viser "blinQ"-logoen. Den har stilisert tekst hvor "Q" har en unik design. Til venstre for teksten er en grafikk av fire sammenlåsende former som danner et sirkulært mønster, farget i blått, lyseblått og oransje. Det overordnede designet gir et dynamisk og moderne inntrykk, med vekt på digital transformasjon.